søndag 28. mars 2010

Videoproduksjon

Ja, no er vi ferdig med A3. Å jobbe med filmproduksjon er sannelig et tidkrevende arbeid. Men det er veldig gøy. I tillegg har jeg jobbet sammen med ei gruppe som hadde lyst til å lage en "ordentlig" film, der vi tok alle delene med å lage film på alvor. Vi laga ei "novelle", som ble utgangspunkt for manuset, som igjen ble utgangspunkt i et storyboard. Vi laga opptaksplan og dreiebok. Så avtalte vi dager for filming og redigering. Alt vi trengte av "ting og tang" ble planlagt, slik at vi slapp å stå på opptaksdagen og finne ut at vi manglet noe. Vi planla til og med catering, slik at vi fikk to måltid opptaksdagen. Vi brukte ca 7 timer for å ta opptakene (inklusive 2 matpauser). Og vi tok en råklipp av filmen samme dag. Jeg tok med med denne hjem og finklipte hele filmen, og la til musikk (mikset i Aviary). Tilslutt delte jeg denne i Dropbox, så vi kunne si hva som skulle endres og kuttes. Vi hadde ca 20-25 minutter med "råfilm" og klarte å kutte ned til fire min (uten rulleteksten). Hele denne prosessen har fungert veldig bra. Alle på gruppa har bidratt på sin måte og med sin kompetanse.

Her har du link til gruppebloggen der du finn lenker til:

frasanstilsamling.blogspot.com

  • filmen vår
  • storyboardet
  • dreieboka
  • bilder tatt under produksjonen vår

Nå sier jeg bare:GOD PÅSKE!!!!

Avisproduksjon

Lenke til Avisproduksjonemnet i Fra Sans til Samling-bloggen vår..

http://frasanstilsamling.blogspot.com/2010/03/digit-talt.html

onsdag 3. februar 2010

Morten og Magnar snakker om Pamela

Et lite eksempel på lydinnspilling ved bruk av Pamela Call Recorder.

Jeg og Magnar på gruppa hadde en liten samtale om hvordan vi opplevde Pamela. Han hadde gjort et intervju som han ikke var fornøyd med volumet på den andre personen. Jeg hadde opplevd det samme. Dvs at lyden av deg selv var veldig bra (høy nok), mens de(n) andre var veldig lav. Dette var altså en test for å sjekke om det gjaldt innstillinger. Vi synes dette opptaket ble meget bra. I tillegg importerte jeg det inn i Audacity og la på musikk av Avastar som heter Illusive (CC). Link til musikken her : http://www.jamendo.com/en/album/4304
Jeg fikset også litt på volum (envelope tool - husker ikke det norsk ordet for øyeblikket), slik at lyden demper seg under samtalen..

Her er lydfila: Morten og Magnar snakker om Pamela

søndag 29. november 2009

Oppgave 3 til 3. samling DKL 103


Oppgave 2 til 3. samling DKL103

Oppgaven ber oss undersøke om rapporten ”Bruk og egnethet av fire LMS ” kan synes som et god kilde i forhold til å vurdere ulike LMS.
Vi skal se på om man i denne rapporten har gjort et riktig utvalg LMS og om det er brukt et relevant sett med vurderingskriterier.

Riktig utvalg
Systemene som ble sammenliknet var Fronter, it’s learning, Moodle og Microsoft Learning Gateway (MLG). Med andre ord er et relativt stort LMS som pedIt ikke tatt med.

Vurderingskriterier

De vurderingskriteriene rapporten har lagt vekt på (se liste under) ser i utgangspunktet ok ut. Vi savner kontaktinformasjon på brukerne i hvert LMS, som det vi finner under Deltagere i Fronter. Det mangler også blogg som vurderingskriterie, noe som vi tror er mer og mer på vei inn og burde vært med på lista. Egen tekstbehandler er heller ikke satt opp, som feks Fronterdokument.
Det kan se ut som både utvalget og vurderingskriteriene er gjort ut fra gårsdagens undervisningssituasjon. Morgendagen vil nok innebære mye mer interaksjon og det kan være vurderingskriterier der som vi ikke tenker på i dag. For eksempel hadde en funksjon som video- og/eller audio-chat vært bra. Å få flest mulig egenskaper inn i det LMS man bruker vil gjøre hverdagen enklere for brukerne. Som det er i dag kan vi feks bruke google docs til å samskrive, skype til å samtale og fronter til å levere. Det hadde jo vært kjekt om alt det hadde vært i samme program :-)

Vurderingskriteriene i rapporten:
Meldingsutveksling
Fellesdokumenter
Forum

Chat
Arkiv
Planlegging og rekkefølgestyring
Kalender
Tilpasset forside
Evaluering
Flervalgsoppgaver
Statistikk og oppfølging
Innlevering og tilbakemelding
Brukerimport

Øvingsoppgave - Veke 43 - Digital kompetanse i lokalt planarbeid

Oppgåve:
PILOT og NLN er to av dei prosjekta som har pågått i tida mellom artikkelen og innspelet. Mykje pengar og ressursar er brukt for at Noreg skulle verte "ein av dei beste i klassen" i bruk av IKT i undervisinga.


Kva rolle har eigentleg læraren når det gjeld å integrere IKT i undervisinga? 


Dette er vanskelige spørsmål, og det er nesten slik at alle lærere skulle hatt DKL 1 og 2 i ryggen for å klare å integrere IKT i undervisningen. Grunnen til det er at som artikkelforfatteren skriver i forumet til "Del og bruk"; "Lærerne er vanskelig å lede". Om man skal prøve å omvende sterke personligheter, så må vi ha mange av de samme forutsetningene. Jeg er enig i forfatteren at lærere kan være lite endringsvillige. 





Kva reelle valmoglegheiter har han/ho i høve til skulen si oppgåve i samfunnet?


Jeg tenker mest på at lærere har forskjellige bakgrunner og kanskje ikke alle har like stor kompetanse på IKT-området. Har man jobbet som lærer i 30-40 år og aldri brukt digitale verktøy i skolen, så har de vel ikke et reelt valg. Man kan selvsagt presse de til å gjøre ting, men jeg tror heller mer på at det er forseint for de som ikke vil. Når det gjelder nye lærere, så er kravet absolutt synes jeg. Det kan ikke være noe valg lengre. Den femte digitale ferdigheten er kommet for å bli, og da må vi også integrere IKT mye mer enn vi gjør idag. Infrastrukturen er pr. idag såpass at vi må kunne si at det er ikke det det står på. Selv om vi kunne ønsket at f.eks vi hadde bærbar pc til alle elevene, så kan vi ikke vente på det før vi setter igang.


Kva rolle har skuleleiinga når det gjeld å integrere IKT i undervisinga?


Skoleledelsen har et stort ansvar i dette arbeidet. Hvis skoleledelsen viser en slapp holdning til å integrere IKT i undervisningen, så vil dette smitte over på personalet. Det er utvilsomt viktig at rektor viser at dette skal gjennomføres. Det kan ikke bli opp til hver enkelt lærer å bestemme hvor mye de vil integrere IKT i undervisningen. Da vil elevene bli tapere. Noen får det de har krav på og noen ikke.





Korleis bør rollefordelinga vere i dette arbeidet? 


Her bør det største ansvaret ligge på rektor (skoleledelsen). De bør ha ett styrende ansvar og hovedoversikten over det som skjer på dette området. De må sammen med personalet lage gode planer om innføringen av IKT i skolen, og passe på at personalet følger den. I tillegg er det viktig at det legges opp til videre og etterutdanning av personalet (her kreves det selvsagt store økonomiske ressurser, men skal man gjennomføre så store endringer i en orgasisasjon kan vi ikke gjøre det uten kvalifisert mannskap).


Lærerens rolle blir å følge de retningslinjer som blir satt opp, og ikke skyve det under teppet og seie "nei, dette vil jeg ikke være med på.". Hadde man sagt det på en annen arbeidsplass så vet vi hva som hadde skjedd.

Øvingsoppgave 2 - veke 41 - Mediedidaktikk

Dersom skulen for det første framleis har skrifta og boka som fremste kulturelle objekt for læring, sjølv om visuelle medier har tatt over mykje av barne- og ungdomskulturen rundt skulen, og for det andre nyttar PC-en knytt til avgrensa område og spesifikke verdiar knytt til skriftskulturen, blir neste spørsmålet kven sin mediekultur som blir akseptert i skulen.

Tenk gjennom korleis dette er på din skule og i ditt kollegium. Opnar ein for å
trekkje elevane sin mediekultur inn i undervisninga? På kva måtar? Kva sett
grenser for å få til dette?

For min egen del har jeg prøvd å åpne for å trekke inn elevenes mediekultur inn i undervisningen. Jeg bruker mye f.eks Youtube (i flere fag) for å illustere ting jeg snakker om. Det som kanskje setter begrensinger for at slik bruk kunne vært større er kanskje de rammene man har. Da snakker jeg om at vi har 1 - en - prosjektor på deling (på en skole med over 300 elever). Jeg synes det hadde vært på sin plass med prosjektorer fast i alle klasserom, for da hadde terskelen til å bruke disse elementene inn i skolen vært lavere.