Øvingsoppgave - Veke 43 - Digital kompetanse i lokalt planarbeid

Oppgåve:
PILOT og NLN er to av dei prosjekta som har pågått i tida mellom artikkelen og innspelet. Mykje pengar og ressursar er brukt for at Noreg skulle verte "ein av dei beste i klassen" i bruk av IKT i undervisinga.


Kva rolle har eigentleg læraren når det gjeld å integrere IKT i undervisinga? 


Dette er vanskelige spørsmål, og det er nesten slik at alle lærere skulle hatt DKL 1 og 2 i ryggen for å klare å integrere IKT i undervisningen. Grunnen til det er at som artikkelforfatteren skriver i forumet til "Del og bruk"; "Lærerne er vanskelig å lede". Om man skal prøve å omvende sterke personligheter, så må vi ha mange av de samme forutsetningene. Jeg er enig i forfatteren at lærere kan være lite endringsvillige. 

Kva reelle valmoglegheiter har han/ho i høve til skulen si oppgåve i samfunnet?

Jeg tenker mest på at lærere har forskjellige bakgrunner og kanskje ikke alle har like stor kompetanse på IKT-området. Har man jobbet som lærer i 30-40 år og aldri brukt digitale verktøy i skolen, så har de vel ikke et reelt valg. Man kan selvsagt presse de til å gjøre ting, men jeg tror heller mer på at det er forseint for de som ikke vil. Når det gjelder nye lærere, så er kravet absolutt synes jeg. Det kan ikke være noe valg lengre. Den femte digitale ferdigheten er kommet for å bli, og da må vi også integrere IKT mye mer enn vi gjør idag. Infrastrukturen er pr. idag såpass at vi må kunne si at det er ikke det det står på. Selv om vi kunne ønsket at f.eks vi hadde bærbar pc til alle elevene, så kan vi ikke vente på det før vi setter igang.

Kva rolle har skuleleiinga når det gjeld å integrere IKT i undervisinga?

Skoleledelsen har et stort ansvar i dette arbeidet. Hvis skoleledelsen viser en slapp holdning til å integrere IKT i undervisningen, så vil dette smitte over på personalet. Det er utvilsomt viktig at rektor viser at dette skal gjennomføres. Det kan ikke bli opp til hver enkelt lærer å bestemme hvor mye de vil integrere IKT i undervisningen. Da vil elevene bli tapere. Noen får det de har krav på og noen ikke.

Korleis bør rollefordelinga vere i dette arbeidet? 

Her bør det største ansvaret ligge på rektor (skoleledelsen). De bør ha ett styrende ansvar og hovedoversikten over det som skjer på dette området. De må sammen med personalet lage gode planer om innføringen av IKT i skolen, og passe på at personalet følger den. I tillegg er det viktig at det legges opp til videre og etterutdanning av personalet (her kreves det selvsagt store økonomiske ressurser, men skal man gjennomføre så store endringer i en orgasisasjon kan vi ikke gjøre det uten kvalifisert mannskap).

Lærerens rolle blir å følge de retningslinjer som blir satt opp, og ikke skyve det under teppet og seie "nei, dette vil jeg ikke være med på.". Hadde man sagt det på en annen arbeidsplass så vet vi hva som hadde skjedd.

Er læreren flaskehalsen for elevens digitale kompetansebygging?

Morten Søby gjør i rapporten ”Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen” (2005) en lettfattelig og utfyllende utgreiing i forhold til hva som ligger i begrepet. Videre sier ITU Monitor 2009 en del om "hvor vi er" i forhold til å nå målene om at elevene skal ha digital kompetanse. I Aftenposten Nett den 19. august 2009 publiseres en artikkel med tittelen "Læreren er flaskehalsen". Artikkelen har undertittelen; "Elevene har fått it-utstyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter.

Oppgavetekst:
Sett deg inn i rapportene til Søby (2005), ITU (2009) og artikkelen i Aftenposten. Legg
spesielt vekt på å få tak i hva som ligger i begrepet ”digital kompetanse”. Skriv et
innlegg i studiebloggen med slik fokus:
Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen
læreplanen og andre styringsdokument krever?


Innføring av digital komptanse i skoleverket er en stor utfordring som samfunnet står ovenfor. Å legge mye av dette ansvaret over på lærerne som NRK har gjort i artikkelen "Læreren er flaskehalsen" (http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536) synes jeg er for enkelt. 


Problemet er mye mer sammensatt enn dette. Jeg kan være delvis enig at læreren har rolle i dette. I Søby's (2005) rapport står det bl.a.:

"Gjennomføringen av regjeringens reformtiltak nedfelt i Kunnskapsløftet og i den nye læreplanen 2006 står overfor betydelige utfordringer" (Søby, 2005)

Altså at det er regjeringen som står ovenfor store utfordringer, ikke bare lærerne. Videre står det:

"Ansvaret for både infrastruktur og kompetanseutvikling ligger hos fylkeskommuner og kommuner som i meget varierende grad prioriterer IKT i skolen." (Søby, 2005)

Dette har litt og si også. At prioriteringene fra fylkeskommuner og kommuner har ansvar for infrastruktur og kompetanseutviklinga. Her går det fram at prioriteringen ikke har vært bra nok, ihvertfall ikke for alle. 


ITU 2005 sier også noe om den faglige og pedagogiske bruken av IKT:

"Undersøkelser viser også lite faglig og pedagogisk bruk av IKT– særlig i grunnskolen. Dette er dokumentert i undersøkelsen ITU Monitor 2005. Det er et stort gap mellom de visjoner og mål myndighetene legger opp til i Kunnskapsløftet og Program for digital kompetanse og den skolehverdagen som dokumenteres." (Søby, 2005)

Her er vel det som kan handle om lærerens rolle i dette spørsmålet. Men det er ikke gjort i en håndvending å videre- og etterutdanne titusenvis av lærere til å bli dyktige (kompetente) i IKT. Min egen erfaring (som lærere på en barneskole) er at det er mange lærere som kvier seg å bruke IKT som en integrert del av fagene. De bruker som regel digitale verktøy mest til vekeplan og til skriving av tekster blant elevene. Sporadisk bruker de også digitale læringsressurser på nett, men ikke i noen utstrakt bruk. HER TRENGS DET UTDANNING (altså det holder ikke med et dagskurs i Pedit). Vibeke Kløvstad sier noe om dette i artikkelen til NRK:

"Selv om lærerne har blitt bedre på å bruke dataverktøy i administrasjon og planlegging av undervisningen, er de samme verktøyene langt fra en integrert del av undervisningen." (http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536)

Det siste sitatet jeg ønsker å nevne er:

"Ansvaret hviler på myndighetene OG på skolen selv. Skolens digitale hverdag handler om bevilgninger, men like mye om endring innenfra til en ny tid, en ny mediekultur og en digital hverdag for barn og unge." (Søby, 2005) (min egen utheving)

Altså, det trengs en endring helt ned i grasrota i dagens utdanningssystem. Det holder rett og slett ikke med det vi gjør i dag. Hvis det jeg ser på min egen skole er snittet av den norske skole idag, så har vi store utfordringer. 


Som avslutning vil jeg si at siden denne rapporten ble skrevet har det skjedd mye på utstyrsfronten i den norske skolen. Men det er vel det enkleste å bruke penger på, da man ser direkte resultat av bruken av pengene. Jeg tror det er viktig med store bevilgninger til lærerutdannelsen, og at det Digital Kompetanse er en stor del av utdanningen av nye lærere. I tillegg må det brukes penger på etterutdanning (obligatorisk?) av "gamle" lærere. Forståelsen er stor for at de som er på slutten av sin lærergjerning kanskje skulle sluppet unna, men vi skal tross alt tenke på elevene, som er det viktigste her!
___________________________________
Referanser


K.Høyer og M.Hassegård (2009) Læreren er flaskehalsen [internett] http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [lastet ned 29.11.09]


M. Søby (2005) Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen [Internett] http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [lastet ned 29.11.09]

Litt forsinket blogging etter 1.samling i Volda

I denne samlinga fikk vi innsyn i Web 2.0, og den sosiale web'en. Mye av dette trodde jeg at jeg visste forholdvis mye om fra før, men der tok jeg grundig feil. Har jeg sett store muligheter for nettet før, ser jeg enorme muligheter på det nå. Der man før satt kanskje time ut og time inn og "surfet" og "googlet", sitter man nå og tar imot stoffet på egen nettside via tags, rss-feeds o.l. Tagging og RSS (atom) blir viktigere og viktigere for at nettet ikke blir bare en strøm av informasjon, men at det kan kanaliseres inn i rette fora og at man i framtiden finner rett informasjon lettere og raskere. Eller rettere sagt, det er informasjonen som finner deg....

Ellers hadde vi også en bolk om tenkeverktøy med Kjell Antvort. Vi var innom Freemind (gratisprogram) og Mindomo (online tankekart). Som gruppe fikk vi oppgave i å kategorisere diverse sosiale programvare mht hvordan disse kunne brukes i undervisningen. Ser man Wesch video på Youtube: A Portal to Media Literacy angående dette emnet, er det mye disse Sosiale Webprogrammene kan brukes til.

Vi ble også delt inn i nye grupper, og jeg og Agnes fikk med oss 2 nye; Rolf og Marita. Så her kan vi sikkert få utfordringer i å drive gruppearbeid i fra Stranda, Skodje og Gursken. (videokonferanse?)