Øvingsoppgave 2 - veke 41 - Mediedidaktikk

Dersom skulen for det første framleis har skrifta og boka som fremste kulturelle objekt for læring, sjølv om visuelle medier har tatt over mykje av barne- og ungdomskulturen rundt skulen, og for det andre nyttar PC-en knytt til avgrensa område og spesifikke verdiar knytt til skriftskulturen, blir neste spørsmålet kven sin mediekultur som blir akseptert i skulen.

Tenk gjennom korleis dette er på din skule og i ditt kollegium. Opnar ein for å
trekkje elevane sin mediekultur inn i undervisninga? På kva måtar? Kva sett
grenser for å få til dette?

For min egen del har jeg prøvd å åpne for å trekke inn elevenes mediekultur inn i undervisningen. Jeg bruker mye f.eks Youtube (i flere fag) for å illustere ting jeg snakker om. Det som kanskje setter begrensinger for at slik bruk kunne vært større er kanskje de rammene man har. Da snakker jeg om at vi har 1 - en - prosjektor på deling (på en skole med over 300 elever). Jeg synes det hadde vært på sin plass med prosjektorer fast i alle klasserom, for da hadde terskelen til å bruke disse elementene inn i skolen vært lavere.

Øvingsoppgave 1 - veke 41 - Mediedidaktikk

Jeg er lærer i 7.klasse og har ansvaret for norsk og engelskfaget:


I norsk står det i grunnleggende ferdigheter:

Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.

Spesifikt for 7.årstrinn står det om digitale kompetanse


Skriftlige tekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster
• bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte
• forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett 

Sammensatte tekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene

Det som står om grunnleggende ferdigheter kan vel sies å være et kreativt fokus på bruk av digitale verktøy. For eksempel : "mestre nye tekstformer og uttrykk", "nye læringsarener", "støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner". Hvis vi går inn i kompetansemålene for det årstrinnet jeg har, finner vi bl.a. "forklare opphavsrettslige regler for bruk av.." og "å bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte". Dette er vel kanskje ett kritisk fokus. Samme kan sies med "bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene".

Er læreren flaskehalsen for elevens digitale kompetansebygging?

Morten Søby gjør i rapporten ”Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen” (2005) en lettfattelig og utfyllende utgreiing i forhold til hva som ligger i begrepet. Videre sier ITU Monitor 2009 en del om "hvor vi er" i forhold til å nå målene om at elevene skal ha digital kompetanse. I Aftenposten Nett den 19. august 2009 publiseres en artikkel med tittelen "Læreren er flaskehalsen". Artikkelen har undertittelen; "Elevene har fått it-utstyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter.

Oppgavetekst:
Sett deg inn i rapportene til Søby (2005), ITU (2009) og artikkelen i Aftenposten. Legg
spesielt vekt på å få tak i hva som ligger i begrepet ”digital kompetanse”. Skriv et
innlegg i studiebloggen med slik fokus:
Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen
læreplanen og andre styringsdokument krever?


Innføring av digital komptanse i skoleverket er en stor utfordring som samfunnet står ovenfor. Å legge mye av dette ansvaret over på lærerne som NRK har gjort i artikkelen "Læreren er flaskehalsen" (http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536) synes jeg er for enkelt. 


Problemet er mye mer sammensatt enn dette. Jeg kan være delvis enig at læreren har rolle i dette. I Søby's (2005) rapport står det bl.a.:

"Gjennomføringen av regjeringens reformtiltak nedfelt i Kunnskapsløftet og i den nye læreplanen 2006 står overfor betydelige utfordringer" (Søby, 2005)

Altså at det er regjeringen som står ovenfor store utfordringer, ikke bare lærerne. Videre står det:

"Ansvaret for både infrastruktur og kompetanseutvikling ligger hos fylkeskommuner og kommuner som i meget varierende grad prioriterer IKT i skolen." (Søby, 2005)

Dette har litt og si også. At prioriteringene fra fylkeskommuner og kommuner har ansvar for infrastruktur og kompetanseutviklinga. Her går det fram at prioriteringen ikke har vært bra nok, ihvertfall ikke for alle. 


ITU 2005 sier også noe om den faglige og pedagogiske bruken av IKT:

"Undersøkelser viser også lite faglig og pedagogisk bruk av IKT– særlig i grunnskolen. Dette er dokumentert i undersøkelsen ITU Monitor 2005. Det er et stort gap mellom de visjoner og mål myndighetene legger opp til i Kunnskapsløftet og Program for digital kompetanse og den skolehverdagen som dokumenteres." (Søby, 2005)

Her er vel det som kan handle om lærerens rolle i dette spørsmålet. Men det er ikke gjort i en håndvending å videre- og etterutdanne titusenvis av lærere til å bli dyktige (kompetente) i IKT. Min egen erfaring (som lærere på en barneskole) er at det er mange lærere som kvier seg å bruke IKT som en integrert del av fagene. De bruker som regel digitale verktøy mest til vekeplan og til skriving av tekster blant elevene. Sporadisk bruker de også digitale læringsressurser på nett, men ikke i noen utstrakt bruk. HER TRENGS DET UTDANNING (altså det holder ikke med et dagskurs i Pedit). Vibeke Kløvstad sier noe om dette i artikkelen til NRK:

"Selv om lærerne har blitt bedre på å bruke dataverktøy i administrasjon og planlegging av undervisningen, er de samme verktøyene langt fra en integrert del av undervisningen." (http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536)

Det siste sitatet jeg ønsker å nevne er:

"Ansvaret hviler på myndighetene OG på skolen selv. Skolens digitale hverdag handler om bevilgninger, men like mye om endring innenfra til en ny tid, en ny mediekultur og en digital hverdag for barn og unge." (Søby, 2005) (min egen utheving)

Altså, det trengs en endring helt ned i grasrota i dagens utdanningssystem. Det holder rett og slett ikke med det vi gjør i dag. Hvis det jeg ser på min egen skole er snittet av den norske skole idag, så har vi store utfordringer. 


Som avslutning vil jeg si at siden denne rapporten ble skrevet har det skjedd mye på utstyrsfronten i den norske skolen. Men det er vel det enkleste å bruke penger på, da man ser direkte resultat av bruken av pengene. Jeg tror det er viktig med store bevilgninger til lærerutdannelsen, og at det Digital Kompetanse er en stor del av utdanningen av nye lærere. I tillegg må det brukes penger på etterutdanning (obligatorisk?) av "gamle" lærere. Forståelsen er stor for at de som er på slutten av sin lærergjerning kanskje skulle sluppet unna, men vi skal tross alt tenke på elevene, som er det viktigste her!
___________________________________
Referanser


K.Høyer og M.Hassegård (2009) Læreren er flaskehalsen [internett] http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [lastet ned 29.11.09]


M. Søby (2005) Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen [Internett] http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [lastet ned 29.11.09]