Oppgave 3 til 3. samling DKL 103

Oppgave 2 til 3. samling DKL103

Oppgaven ber oss undersøke om rapporten ”Bruk og egnethet av fire LMS ” kan synes som et god kilde i forhold til å vurdere ulike LMS.
Vi skal se på om man i denne rapporten har gjort et riktig utvalg LMS og om det er brukt et relevant sett med vurderingskriterier.

Riktig utvalg

Systemene som ble sammenliknet var Fronter, it’s learning, Moodle og Microsoft Learning Gateway (MLG). Med andre ord er et relativt stort LMS som pedIt ikke tatt med.

Vurderingskriterier

De vurderingskriteriene rapporten har lagt vekt på (se liste under) ser i utgangspunktet ok ut. Vi savner kontaktinformasjon på brukerne i hvert LMS, som det vi finner under Deltagere i Fronter. Det mangler også blogg som vurderingskriterie, noe som vi tror er mer og mer på vei inn og burde vært med på lista. Egen tekstbehandler er heller ikke satt opp, som feks Fronterdokument.

Det kan se ut som både utvalget og vurderingskriteriene er gjort ut fra gårsdagens undervisningssituasjon. Morgendagen vil nok innebære mye mer interaksjon og det kan være vurderingskriterier der som vi ikke tenker på i dag. For eksempel hadde en funksjon som video- og/eller audio-chat vært bra. Å få flest mulig egenskaper inn i det LMS man bruker vil gjøre hverdagen enklere for brukerne. Som det er i dag kan vi feks bruke google docs til å samskrive, skype til å samtale og fronter til å levere. Det hadde jo vært kjekt om alt det hadde vært i samme program :-)

Vurderingskriteriene i rapporten:

Meldingsutveksling
Fellesdokumenter
Forum

Chat

Arkiv

Planlegging og rekkefølgestyring

Kalender

Tilpasset forside

Evaluering

Flervalgsoppgaver

Statistikk og oppfølging

Innlevering og tilbakemelding

Brukerimport

Øvingsoppgave - Veke 43 - Digital kompetanse i lokalt planarbeid

Oppgåve:
PILOT og NLN er to av dei prosjekta som har pågått i tida mellom artikkelen og innspelet. Mykje pengar og ressursar er brukt for at Noreg skulle verte "ein av dei beste i klassen" i bruk av IKT i undervisinga.


Kva rolle har eigentleg læraren når det gjeld å integrere IKT i undervisinga? 


Dette er vanskelige spørsmål, og det er nesten slik at alle lærere skulle hatt DKL 1 og 2 i ryggen for å klare å integrere IKT i undervisningen. Grunnen til det er at som artikkelforfatteren skriver i forumet til "Del og bruk"; "Lærerne er vanskelig å lede". Om man skal prøve å omvende sterke personligheter, så må vi ha mange av de samme forutsetningene. Jeg er enig i forfatteren at lærere kan være lite endringsvillige. 

Kva reelle valmoglegheiter har han/ho i høve til skulen si oppgåve i samfunnet?

Jeg tenker mest på at lærere har forskjellige bakgrunner og kanskje ikke alle har like stor kompetanse på IKT-området. Har man jobbet som lærer i 30-40 år og aldri brukt digitale verktøy i skolen, så har de vel ikke et reelt valg. Man kan selvsagt presse de til å gjøre ting, men jeg tror heller mer på at det er forseint for de som ikke vil. Når det gjelder nye lærere, så er kravet absolutt synes jeg. Det kan ikke være noe valg lengre. Den femte digitale ferdigheten er kommet for å bli, og da må vi også integrere IKT mye mer enn vi gjør idag. Infrastrukturen er pr. idag såpass at vi må kunne si at det er ikke det det står på. Selv om vi kunne ønsket at f.eks vi hadde bærbar pc til alle elevene, så kan vi ikke vente på det før vi setter igang.

Kva rolle har skuleleiinga når det gjeld å integrere IKT i undervisinga?

Skoleledelsen har et stort ansvar i dette arbeidet. Hvis skoleledelsen viser en slapp holdning til å integrere IKT i undervisningen, så vil dette smitte over på personalet. Det er utvilsomt viktig at rektor viser at dette skal gjennomføres. Det kan ikke bli opp til hver enkelt lærer å bestemme hvor mye de vil integrere IKT i undervisningen. Da vil elevene bli tapere. Noen får det de har krav på og noen ikke.

Korleis bør rollefordelinga vere i dette arbeidet? 

Her bør det største ansvaret ligge på rektor (skoleledelsen). De bør ha ett styrende ansvar og hovedoversikten over det som skjer på dette området. De må sammen med personalet lage gode planer om innføringen av IKT i skolen, og passe på at personalet følger den. I tillegg er det viktig at det legges opp til videre og etterutdanning av personalet (her kreves det selvsagt store økonomiske ressurser, men skal man gjennomføre så store endringer i en orgasisasjon kan vi ikke gjøre det uten kvalifisert mannskap).

Lærerens rolle blir å følge de retningslinjer som blir satt opp, og ikke skyve det under teppet og seie "nei, dette vil jeg ikke være med på.". Hadde man sagt det på en annen arbeidsplass så vet vi hva som hadde skjedd.

Øvingsoppgave 2 - veke 41 - Mediedidaktikk

Dersom skulen for det første framleis har skrifta og boka som fremste kulturelle objekt for læring, sjølv om visuelle medier har tatt over mykje av barne- og ungdomskulturen rundt skulen, og for det andre nyttar PC-en knytt til avgrensa område og spesifikke verdiar knytt til skriftskulturen, blir neste spørsmålet kven sin mediekultur som blir akseptert i skulen.

Tenk gjennom korleis dette er på din skule og i ditt kollegium. Opnar ein for å
trekkje elevane sin mediekultur inn i undervisninga? På kva måtar? Kva sett
grenser for å få til dette?

For min egen del har jeg prøvd å åpne for å trekke inn elevenes mediekultur inn i undervisningen. Jeg bruker mye f.eks Youtube (i flere fag) for å illustere ting jeg snakker om. Det som kanskje setter begrensinger for at slik bruk kunne vært større er kanskje de rammene man har. Da snakker jeg om at vi har 1 - en - prosjektor på deling (på en skole med over 300 elever). Jeg synes det hadde vært på sin plass med prosjektorer fast i alle klasserom, for da hadde terskelen til å bruke disse elementene inn i skolen vært lavere.

Øvingsoppgave 1 - veke 41 - Mediedidaktikk

Jeg er lærer i 7.klasse og har ansvaret for norsk og engelskfaget:


I norsk står det i grunnleggende ferdigheter:

Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.

Spesifikt for 7.årstrinn står det om digitale kompetanse


Skriftlige tekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster
• bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte
• forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett 

Sammensatte tekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene

Det som står om grunnleggende ferdigheter kan vel sies å være et kreativt fokus på bruk av digitale verktøy. For eksempel : "mestre nye tekstformer og uttrykk", "nye læringsarener", "støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner". Hvis vi går inn i kompetansemålene for det årstrinnet jeg har, finner vi bl.a. "forklare opphavsrettslige regler for bruk av.." og "å bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte". Dette er vel kanskje ett kritisk fokus. Samme kan sies med "bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene".

Er læreren flaskehalsen for elevens digitale kompetansebygging?

Morten Søby gjør i rapporten ”Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen” (2005) en lettfattelig og utfyllende utgreiing i forhold til hva som ligger i begrepet. Videre sier ITU Monitor 2009 en del om "hvor vi er" i forhold til å nå målene om at elevene skal ha digital kompetanse. I Aftenposten Nett den 19. august 2009 publiseres en artikkel med tittelen "Læreren er flaskehalsen". Artikkelen har undertittelen; "Elevene har fått it-utstyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter.

Oppgavetekst:
Sett deg inn i rapportene til Søby (2005), ITU (2009) og artikkelen i Aftenposten. Legg
spesielt vekt på å få tak i hva som ligger i begrepet ”digital kompetanse”. Skriv et
innlegg i studiebloggen med slik fokus:
Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen
læreplanen og andre styringsdokument krever?


Innføring av digital komptanse i skoleverket er en stor utfordring som samfunnet står ovenfor. Å legge mye av dette ansvaret over på lærerne som NRK har gjort i artikkelen "Læreren er flaskehalsen" (http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536) synes jeg er for enkelt. 


Problemet er mye mer sammensatt enn dette. Jeg kan være delvis enig at læreren har rolle i dette. I Søby's (2005) rapport står det bl.a.:

"Gjennomføringen av regjeringens reformtiltak nedfelt i Kunnskapsløftet og i den nye læreplanen 2006 står overfor betydelige utfordringer" (Søby, 2005)

Altså at det er regjeringen som står ovenfor store utfordringer, ikke bare lærerne. Videre står det:

"Ansvaret for både infrastruktur og kompetanseutvikling ligger hos fylkeskommuner og kommuner som i meget varierende grad prioriterer IKT i skolen." (Søby, 2005)

Dette har litt og si også. At prioriteringene fra fylkeskommuner og kommuner har ansvar for infrastruktur og kompetanseutviklinga. Her går det fram at prioriteringen ikke har vært bra nok, ihvertfall ikke for alle. 


ITU 2005 sier også noe om den faglige og pedagogiske bruken av IKT:

"Undersøkelser viser også lite faglig og pedagogisk bruk av IKT– særlig i grunnskolen. Dette er dokumentert i undersøkelsen ITU Monitor 2005. Det er et stort gap mellom de visjoner og mål myndighetene legger opp til i Kunnskapsløftet og Program for digital kompetanse og den skolehverdagen som dokumenteres." (Søby, 2005)

Her er vel det som kan handle om lærerens rolle i dette spørsmålet. Men det er ikke gjort i en håndvending å videre- og etterutdanne titusenvis av lærere til å bli dyktige (kompetente) i IKT. Min egen erfaring (som lærere på en barneskole) er at det er mange lærere som kvier seg å bruke IKT som en integrert del av fagene. De bruker som regel digitale verktøy mest til vekeplan og til skriving av tekster blant elevene. Sporadisk bruker de også digitale læringsressurser på nett, men ikke i noen utstrakt bruk. HER TRENGS DET UTDANNING (altså det holder ikke med et dagskurs i Pedit). Vibeke Kløvstad sier noe om dette i artikkelen til NRK:

"Selv om lærerne har blitt bedre på å bruke dataverktøy i administrasjon og planlegging av undervisningen, er de samme verktøyene langt fra en integrert del av undervisningen." (http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536)

Det siste sitatet jeg ønsker å nevne er:

"Ansvaret hviler på myndighetene OG på skolen selv. Skolens digitale hverdag handler om bevilgninger, men like mye om endring innenfra til en ny tid, en ny mediekultur og en digital hverdag for barn og unge." (Søby, 2005) (min egen utheving)

Altså, det trengs en endring helt ned i grasrota i dagens utdanningssystem. Det holder rett og slett ikke med det vi gjør i dag. Hvis det jeg ser på min egen skole er snittet av den norske skole idag, så har vi store utfordringer. 


Som avslutning vil jeg si at siden denne rapporten ble skrevet har det skjedd mye på utstyrsfronten i den norske skolen. Men det er vel det enkleste å bruke penger på, da man ser direkte resultat av bruken av pengene. Jeg tror det er viktig med store bevilgninger til lærerutdannelsen, og at det Digital Kompetanse er en stor del av utdanningen av nye lærere. I tillegg må det brukes penger på etterutdanning (obligatorisk?) av "gamle" lærere. Forståelsen er stor for at de som er på slutten av sin lærergjerning kanskje skulle sluppet unna, men vi skal tross alt tenke på elevene, som er det viktigste her!
___________________________________
Referanser


K.Høyer og M.Hassegård (2009) Læreren er flaskehalsen [internett] http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [lastet ned 29.11.09]


M. Søby (2005) Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen [Internett] http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [lastet ned 29.11.09]

Oppgave 3 til 3.samling DKL103

1. I hvilken grad egner typiske LMS seg i forhold til det å forberede unge lærende på en sammensatt og livslang digital læringsarena?

LMS egner seg greit i forhold til å "forberede" unge lærende. Men det er viktig å lære elevene at man kan bruke andre verktøy også. I LMS'ene er det forsåvidt gode muligheter for forskjellige ting, men enkeltstående nettapplikasjoner kan være enklere og bruke og kanske er bedre i funksjonalitet. Men som en portal inn i IKT-verdenen er LMS viktig, både for elever og lærere.

2. Betyr det at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene?

Om dette betyr at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene? Både ja og nei. Om en vurderer ja-siden, er det begrensninger i utstrekning og tilgang utenfra som kan tilsi en mer åpen løsning. Det betyr kanskje at LMS har for sterke begrensninger på nettopp det.

Om en vurderer nei-siden, er det trygghet og oversikt som kanskje er de viktigste faktorer. Trygghet på at det bare er de som har blitt gitt tilgang som har tilgang. Fra et lærer ståsted er det også trygt å vite at de forelesninger som er lagt ut, ikke spres for alle vinder.

Konklusjonen må bli at for å komme igang, å bli trygg i bruken av IKT, er LMS en trygg og god begynnelse. Neste fase kan være å utforske de etter hvert mange og gode gratis nettleserbaserte og klient baserte programvarer som finnes der ute. 

Lærerutdanningen sin oppgave...

Lærerutdannelsen sin oppgave i forhold til å integrere digitale verktøy i skolen.

• Korleis kan lærarutdanninga påverke utviklinga? Prøv å ver litt konkret.
  

I følge ITU viser det seg at når lærere bruker IKT, vil dette også smitte positivt over på elevene i bruken av IKT.

Som lærer er vi forpliktet å bruke digitale verktøy i alle fag, og derfor burde det vært en naturlig del av lærerutdannelsen. Hvordan kan vi forvente å utdanne digitalt kompentente lærere om vi ikke har integrert IKT i lærerutdannelsen?

Obligatorisk bruk av LMS i lærerutdannelsen kan være en måte å påvirke utviklinga i forhold til bruk av digitale verktøy skolen.

• Kvifor har/har ikkje lærarutdanninga eit ansvar her?

Lærerutdanninga må følge samfunnsutviklinga.
I lærerutdanningen må man fra dag en følge tankegangen i LK06, der bruk av digitale verktøy er den femte grunnleggende ferdigheten.

• Korleis bør dette påverke innhaldet i den nye grunnlærarutdanninga?

Obligatorisk bruk av LMS.
Obligatorisk opplæring i ulike digitale verktøy