Oppgave 3 til 3. samling DKL 103

Oppgave 2 til 3. samling DKL103

Oppgaven ber oss undersøke om rapporten ”Bruk og egnethet av fire LMS ” kan synes som et god kilde i forhold til å vurdere ulike LMS.
Vi skal se på om man i denne rapporten har gjort et riktig utvalg LMS og om det er brukt et relevant sett med vurderingskriterier.

Riktig utvalg

Systemene som ble sammenliknet var Fronter, it’s learning, Moodle og Microsoft Learning Gateway (MLG). Med andre ord er et relativt stort LMS som pedIt ikke tatt med.

Vurderingskriterier

De vurderingskriteriene rapporten har lagt vekt på (se liste under) ser i utgangspunktet ok ut. Vi savner kontaktinformasjon på brukerne i hvert LMS, som det vi finner under Deltagere i Fronter. Det mangler også blogg som vurderingskriterie, noe som vi tror er mer og mer på vei inn og burde vært med på lista. Egen tekstbehandler er heller ikke satt opp, som feks Fronterdokument.

Det kan se ut som både utvalget og vurderingskriteriene er gjort ut fra gårsdagens undervisningssituasjon. Morgendagen vil nok innebære mye mer interaksjon og det kan være vurderingskriterier der som vi ikke tenker på i dag. For eksempel hadde en funksjon som video- og/eller audio-chat vært bra. Å få flest mulig egenskaper inn i det LMS man bruker vil gjøre hverdagen enklere for brukerne. Som det er i dag kan vi feks bruke google docs til å samskrive, skype til å samtale og fronter til å levere. Det hadde jo vært kjekt om alt det hadde vært i samme program :-)

Vurderingskriteriene i rapporten:

Meldingsutveksling
Fellesdokumenter
Forum

Chat

Arkiv

Planlegging og rekkefølgestyring

Kalender

Tilpasset forside

Evaluering

Flervalgsoppgaver

Statistikk og oppfølging

Innlevering og tilbakemelding

Brukerimport

Øvingsoppgave - Veke 43 - Digital kompetanse i lokalt planarbeid

Oppgåve:
PILOT og NLN er to av dei prosjekta som har pågått i tida mellom artikkelen og innspelet. Mykje pengar og ressursar er brukt for at Noreg skulle verte "ein av dei beste i klassen" i bruk av IKT i undervisinga.


Kva rolle har eigentleg læraren når det gjeld å integrere IKT i undervisinga? 


Dette er vanskelige spørsmål, og det er nesten slik at alle lærere skulle hatt DKL 1 og 2 i ryggen for å klare å integrere IKT i undervisningen. Grunnen til det er at som artikkelforfatteren skriver i forumet til "Del og bruk"; "Lærerne er vanskelig å lede". Om man skal prøve å omvende sterke personligheter, så må vi ha mange av de samme forutsetningene. Jeg er enig i forfatteren at lærere kan være lite endringsvillige. 

Kva reelle valmoglegheiter har han/ho i høve til skulen si oppgåve i samfunnet?

Jeg tenker mest på at lærere har forskjellige bakgrunner og kanskje ikke alle har like stor kompetanse på IKT-området. Har man jobbet som lærer i 30-40 år og aldri brukt digitale verktøy i skolen, så har de vel ikke et reelt valg. Man kan selvsagt presse de til å gjøre ting, men jeg tror heller mer på at det er forseint for de som ikke vil. Når det gjelder nye lærere, så er kravet absolutt synes jeg. Det kan ikke være noe valg lengre. Den femte digitale ferdigheten er kommet for å bli, og da må vi også integrere IKT mye mer enn vi gjør idag. Infrastrukturen er pr. idag såpass at vi må kunne si at det er ikke det det står på. Selv om vi kunne ønsket at f.eks vi hadde bærbar pc til alle elevene, så kan vi ikke vente på det før vi setter igang.

Kva rolle har skuleleiinga når det gjeld å integrere IKT i undervisinga?

Skoleledelsen har et stort ansvar i dette arbeidet. Hvis skoleledelsen viser en slapp holdning til å integrere IKT i undervisningen, så vil dette smitte over på personalet. Det er utvilsomt viktig at rektor viser at dette skal gjennomføres. Det kan ikke bli opp til hver enkelt lærer å bestemme hvor mye de vil integrere IKT i undervisningen. Da vil elevene bli tapere. Noen får det de har krav på og noen ikke.

Korleis bør rollefordelinga vere i dette arbeidet? 

Her bør det største ansvaret ligge på rektor (skoleledelsen). De bør ha ett styrende ansvar og hovedoversikten over det som skjer på dette området. De må sammen med personalet lage gode planer om innføringen av IKT i skolen, og passe på at personalet følger den. I tillegg er det viktig at det legges opp til videre og etterutdanning av personalet (her kreves det selvsagt store økonomiske ressurser, men skal man gjennomføre så store endringer i en orgasisasjon kan vi ikke gjøre det uten kvalifisert mannskap).

Lærerens rolle blir å følge de retningslinjer som blir satt opp, og ikke skyve det under teppet og seie "nei, dette vil jeg ikke være med på.". Hadde man sagt det på en annen arbeidsplass så vet vi hva som hadde skjedd.

Øvingsoppgave 2 - veke 41 - Mediedidaktikk

Dersom skulen for det første framleis har skrifta og boka som fremste kulturelle objekt for læring, sjølv om visuelle medier har tatt over mykje av barne- og ungdomskulturen rundt skulen, og for det andre nyttar PC-en knytt til avgrensa område og spesifikke verdiar knytt til skriftskulturen, blir neste spørsmålet kven sin mediekultur som blir akseptert i skulen.

Tenk gjennom korleis dette er på din skule og i ditt kollegium. Opnar ein for å
trekkje elevane sin mediekultur inn i undervisninga? På kva måtar? Kva sett
grenser for å få til dette?

For min egen del har jeg prøvd å åpne for å trekke inn elevenes mediekultur inn i undervisningen. Jeg bruker mye f.eks Youtube (i flere fag) for å illustere ting jeg snakker om. Det som kanskje setter begrensinger for at slik bruk kunne vært større er kanskje de rammene man har. Da snakker jeg om at vi har 1 - en - prosjektor på deling (på en skole med over 300 elever). Jeg synes det hadde vært på sin plass med prosjektorer fast i alle klasserom, for da hadde terskelen til å bruke disse elementene inn i skolen vært lavere.

Øvingsoppgave 1 - veke 41 - Mediedidaktikk

Jeg er lærer i 7.klasse og har ansvaret for norsk og engelskfaget:


I norsk står det i grunnleggende ferdigheter:

Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.

Spesifikt for 7.årstrinn står det om digitale kompetanse


Skriftlige tekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster
• bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte
• forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett 

Sammensatte tekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene

Det som står om grunnleggende ferdigheter kan vel sies å være et kreativt fokus på bruk av digitale verktøy. For eksempel : "mestre nye tekstformer og uttrykk", "nye læringsarener", "støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner". Hvis vi går inn i kompetansemålene for det årstrinnet jeg har, finner vi bl.a. "forklare opphavsrettslige regler for bruk av.." og "å bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte". Dette er vel kanskje ett kritisk fokus. Samme kan sies med "bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene".

Er læreren flaskehalsen for elevens digitale kompetansebygging?

Morten Søby gjør i rapporten ”Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen” (2005) en lettfattelig og utfyllende utgreiing i forhold til hva som ligger i begrepet. Videre sier ITU Monitor 2009 en del om "hvor vi er" i forhold til å nå målene om at elevene skal ha digital kompetanse. I Aftenposten Nett den 19. august 2009 publiseres en artikkel med tittelen "Læreren er flaskehalsen". Artikkelen har undertittelen; "Elevene har fått it-utstyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter.

Oppgavetekst:
Sett deg inn i rapportene til Søby (2005), ITU (2009) og artikkelen i Aftenposten. Legg
spesielt vekt på å få tak i hva som ligger i begrepet ”digital kompetanse”. Skriv et
innlegg i studiebloggen med slik fokus:
Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen
læreplanen og andre styringsdokument krever?


Innføring av digital komptanse i skoleverket er en stor utfordring som samfunnet står ovenfor. Å legge mye av dette ansvaret over på lærerne som NRK har gjort i artikkelen "Læreren er flaskehalsen" (http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536) synes jeg er for enkelt. 


Problemet er mye mer sammensatt enn dette. Jeg kan være delvis enig at læreren har rolle i dette. I Søby's (2005) rapport står det bl.a.:

"Gjennomføringen av regjeringens reformtiltak nedfelt i Kunnskapsløftet og i den nye læreplanen 2006 står overfor betydelige utfordringer" (Søby, 2005)

Altså at det er regjeringen som står ovenfor store utfordringer, ikke bare lærerne. Videre står det:

"Ansvaret for både infrastruktur og kompetanseutvikling ligger hos fylkeskommuner og kommuner som i meget varierende grad prioriterer IKT i skolen." (Søby, 2005)

Dette har litt og si også. At prioriteringene fra fylkeskommuner og kommuner har ansvar for infrastruktur og kompetanseutviklinga. Her går det fram at prioriteringen ikke har vært bra nok, ihvertfall ikke for alle. 


ITU 2005 sier også noe om den faglige og pedagogiske bruken av IKT:

"Undersøkelser viser også lite faglig og pedagogisk bruk av IKT– særlig i grunnskolen. Dette er dokumentert i undersøkelsen ITU Monitor 2005. Det er et stort gap mellom de visjoner og mål myndighetene legger opp til i Kunnskapsløftet og Program for digital kompetanse og den skolehverdagen som dokumenteres." (Søby, 2005)

Her er vel det som kan handle om lærerens rolle i dette spørsmålet. Men det er ikke gjort i en håndvending å videre- og etterutdanne titusenvis av lærere til å bli dyktige (kompetente) i IKT. Min egen erfaring (som lærere på en barneskole) er at det er mange lærere som kvier seg å bruke IKT som en integrert del av fagene. De bruker som regel digitale verktøy mest til vekeplan og til skriving av tekster blant elevene. Sporadisk bruker de også digitale læringsressurser på nett, men ikke i noen utstrakt bruk. HER TRENGS DET UTDANNING (altså det holder ikke med et dagskurs i Pedit). Vibeke Kløvstad sier noe om dette i artikkelen til NRK:

"Selv om lærerne har blitt bedre på å bruke dataverktøy i administrasjon og planlegging av undervisningen, er de samme verktøyene langt fra en integrert del av undervisningen." (http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536)

Det siste sitatet jeg ønsker å nevne er:

"Ansvaret hviler på myndighetene OG på skolen selv. Skolens digitale hverdag handler om bevilgninger, men like mye om endring innenfra til en ny tid, en ny mediekultur og en digital hverdag for barn og unge." (Søby, 2005) (min egen utheving)

Altså, det trengs en endring helt ned i grasrota i dagens utdanningssystem. Det holder rett og slett ikke med det vi gjør i dag. Hvis det jeg ser på min egen skole er snittet av den norske skole idag, så har vi store utfordringer. 


Som avslutning vil jeg si at siden denne rapporten ble skrevet har det skjedd mye på utstyrsfronten i den norske skolen. Men det er vel det enkleste å bruke penger på, da man ser direkte resultat av bruken av pengene. Jeg tror det er viktig med store bevilgninger til lærerutdannelsen, og at det Digital Kompetanse er en stor del av utdanningen av nye lærere. I tillegg må det brukes penger på etterutdanning (obligatorisk?) av "gamle" lærere. Forståelsen er stor for at de som er på slutten av sin lærergjerning kanskje skulle sluppet unna, men vi skal tross alt tenke på elevene, som er det viktigste her!
___________________________________
Referanser


K.Høyer og M.Hassegård (2009) Læreren er flaskehalsen [internett] http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [lastet ned 29.11.09]


M. Søby (2005) Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen [Internett] http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [lastet ned 29.11.09]

Oppgave 3 til 3.samling DKL103

1. I hvilken grad egner typiske LMS seg i forhold til det å forberede unge lærende på en sammensatt og livslang digital læringsarena?

LMS egner seg greit i forhold til å "forberede" unge lærende. Men det er viktig å lære elevene at man kan bruke andre verktøy også. I LMS'ene er det forsåvidt gode muligheter for forskjellige ting, men enkeltstående nettapplikasjoner kan være enklere og bruke og kanske er bedre i funksjonalitet. Men som en portal inn i IKT-verdenen er LMS viktig, både for elever og lærere.

2. Betyr det at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene?

Om dette betyr at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene? Både ja og nei. Om en vurderer ja-siden, er det begrensninger i utstrekning og tilgang utenfra som kan tilsi en mer åpen løsning. Det betyr kanskje at LMS har for sterke begrensninger på nettopp det.

Om en vurderer nei-siden, er det trygghet og oversikt som kanskje er de viktigste faktorer. Trygghet på at det bare er de som har blitt gitt tilgang som har tilgang. Fra et lærer ståsted er det også trygt å vite at de forelesninger som er lagt ut, ikke spres for alle vinder.

Konklusjonen må bli at for å komme igang, å bli trygg i bruken av IKT, er LMS en trygg og god begynnelse. Neste fase kan være å utforske de etter hvert mange og gode gratis nettleserbaserte og klient baserte programvarer som finnes der ute. 

Lærerutdanningen sin oppgave...

Lærerutdannelsen sin oppgave i forhold til å integrere digitale verktøy i skolen.

• Korleis kan lærarutdanninga påverke utviklinga? Prøv å ver litt konkret.
  

I følge ITU viser det seg at når lærere bruker IKT, vil dette også smitte positivt over på elevene i bruken av IKT.

Som lærer er vi forpliktet å bruke digitale verktøy i alle fag, og derfor burde det vært en naturlig del av lærerutdannelsen. Hvordan kan vi forvente å utdanne digitalt kompentente lærere om vi ikke har integrert IKT i lærerutdannelsen?

Obligatorisk bruk av LMS i lærerutdannelsen kan være en måte å påvirke utviklinga i forhold til bruk av digitale verktøy skolen.

• Kvifor har/har ikkje lærarutdanninga eit ansvar her?

Lærerutdanninga må følge samfunnsutviklinga.
I lærerutdanningen må man fra dag en følge tankegangen i LK06, der bruk av digitale verktøy er den femte grunnleggende ferdigheten.

• Korleis bør dette påverke innhaldet i den nye grunnlærarutdanninga?

Obligatorisk bruk av LMS.
Obligatorisk opplæring i ulike digitale verktøy

Betre vurderingspraksis

Betre vurderingspraksis

Vi skal skrive litt om hvordan det vurderingspraksisen er ved "vår" skule. Der har jeg vært ansatt i snart to år, så jeg er rimelig fersk der. Jeg jobbet også ved skolen i en kort periode for 8 år siden. Ved vår skule vet jeg det har vært nedsatt ei gruppe som fra tid til annen har hatt møter med rektor, i forbindelse med temaet vurdering. Men jeg må innrømme at jeg ikke helt vet hva de har drevet med eller hva dette har resultert i. Kanskje vi får vite dette snart.

Jeg kan si at skolen ikke har noen felles vurderingspraksis. Det er læreren selv som bestemmer. Og som "ny" lærer på skolen, synes jeg det da blir vanskelig å begynne på ny praksis. Som timelærer i en klasse blir overlatt til meg selv å utarbeide hva slags vurderingspraksis jeg vil bruke for vurdering av elevene. Man må da "finne opp kruttet".

Lærerkollegiet jeg jobber sammen med er en gjeng med dyktige folk, som gjør god innsats med klassene og elevene. Som mange ganger før synes jeg at det er et lederspørsmål. Rektor på skolen må være tydelig i hvordan vi skal gjøre det på vår skole. (evt skoleeier, kommunen - slik er det i vår kommune). Dette savner jeg i vår kommune og på vår skole.

Det har vært gjort noen forsøk på vår skole. Vi har for eksempel hatt en interkommunal studiedag, der vi fikk besøk at tre ansatte fra Flatene skule (blant annet rektor), der de snakket om blant annet vurderingsarbeidet sitt. I tillegg til denne dagen, kom de også til oss på fellestid en halv dag. Dette var interessante, engasjerende og inspirerende. De fleste lærerne er vel åpne for ny og bedre vurderingspraksis, men min oppfatning var at :"Dette var interessant, men...". Mange så vel problemene og kanskje meirarbeidet som knytter seg til et så stort arbeid som Flatane skule har gjort. Jeg klarer ikke helt å se at skolen vurderingspraksis har forandret seg drastisk siden jeg jobba der for åtte år siden.

Jeg, som lærer, kunne gjerne brukt de forskjellige vurderingsverktøyene de benytter seg av f.eks. på Flatane skule. Selv dette er mye arbeid å sette i gang, synes jeg det gir bedre dokumentasjon, bedre oversyn av elevene, og det letter arbeidet for meg i å rettleie elevene videre.

Blooms taksonomi

Vi skulle går inn i læreplanen Kompetanseløftet (UFD, 2006) og velge et fag og trinn og bruke Bloom's taksonomi for å bryte ned kompetansemåla i delmål, med vurderingskriteriuma over middels grad, middels grad og lav grad av måloppnåelse.

Jeg valgte norsk etter 7.trinn:

Fag: Norsk
Trinn: Etter 7.trinn

Kompetansemål:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster

Under middels grad av måloppnåing	Middels grad av måloppnåing	Over middels grad av måloppnåing
Forklare forskjeller mellom noen digitale skriveverktøy Gjengi og skjelne mellom ulike digitale skriveverktøy Presentere digital tekst	Forklare forskjeller mellom flere ulike digitale skriveverktøy Identifisere og velge ut digitale skriveverktøy Finne ut og demonstrere	Kombinere ulike digitale skriveverktøy Vurdere og begrunne valg av digitale skriveverktøy Kritisere og begrunne

Google Wave

Var inne på wave.google.com og så på Googles video om deres nye "oppfinning": Google Wave. Jeg må innrømme at jeg gleder meg som en unge til de lanserer dette. For de som ikke har sett videon, anbefaler jeg den. Den varer i ca 80 min, og deler av denne så jeg mens jeg laga graut på lørdag. Multitasking med andre ord.


Her er videoen. Kos dere

Bloggtest

Skrive en blogg via Googledokumenter

Jeg tenkte jeg skulle prøve å skrive en liten tekst i Googledokumenter, for så å publisere denne på min blog på www.blogger.com, for å se hvordan dette fungerte sammen. Denne teksten er altså skrevet med googledokumenter.

Først trykker jeg på DEL:

Så trykker jeg på publiser som nettside:

Så trykker jeg på send til blogg:

Da skal alt vere i orden. Viss du har skreve inn blogginstillingene rett skal teksten du har skrevet bli sendt til bloggen din..

Morten

Test

Tester blogging fra iphonen

Nytt studieår

Ja nå er vi straks i gang med et nytt studieår, med nye store utfordringer. Jeg gleder meg veldig til å sette i gang med temaene vi skal gjennom. Spesielt med media og slikt gleder jeg meg til. Ser også fram til å møte nye og gamle fjes på samlingene.

Har no begynt på jobb etter ferien, og timeplaner og skjemaer flyr gjennom lufta til kopiering og ettersyn og korrigering. Tilbake til hverdagen!!!

Til alle som skal gå DKL 103 og 104. Vi sees.

Endelig ferdig ... for i år

Da var eksamen levert, og det er ikke annet enn å vente på dommen en eller annen gang før sommeren.

Jeg er ihvertfall godt fornøyd med det jeg har levert i fra meg. Dette studiet har vært interessant fra første side og første forelesing. Jeg har lært masse og har hatt dyktige forelesere. Når det er sålenge som 11 år siden siste jeg var student, savner jeg studentlivet litt:) Det er noe eget det å være student, kun fokus på studier og ha det litt gøy ved siden av. Jeg har fått mange nye venner og det synest jeg er fint. Gleder meg til nest år... Da er det bare å si til alle medstudenter: Ha en god vår og sommer

ps. Bildet er tatt rett etter at jeg leverte ferdig eksamensoppgaven en gang på etter midnatt den 14.05.09

face it DKL 102

Her er animasjonsvideoen vi laga på DKL102 samlinga den 16. og 17.april. Vi fekk ca 2,5 timer til rådighet, der vi skulle lage manuskript, storyboard og sjølve animasjonen. Så det gjekk litt fort i svingande. Men jeg synest resultatet ble bra. Vi fekk litt tidsnød på slutten, i tillegg til at vi fikk problem med at Moviemaker hang seg opp. Derfor mangler det lyd helt til slutt i innslaget.

I tillegg tenkte vi også ut kva mål og hvordan forskjellige virkemidler elevene skulle kunne bruke. Skal legge ut ein link seinere til det dokumentet.

Reklameanimasjon

Animasjon

Link

http://www.youtube.com/watch?v=yaq10yEzn9Q

Informasjonsferdigheter

Har nettopp lest gjennom nyeste leksjon og sett så vidt på Mappeoppgave M3. Dette virker som en spennede oppgave. Jeg registrerte meg på Netvibes med en gang, og prøvde ut litt. Ser litt ut som inngangssiden til iGoogle, eller netstaden vår på ga.hivolda.no, ved at man kan legge til diverse Gadgets o.l. Har ikke satt meg fullt og helt inni dette ennå. Har kikket litt på andre Netvibes sider for å danne meg et bilde over hvordan man kan bruke dette i klassesammenheng. Det med at man har fliker (tabs) kan f.eks brukes i de forskjellige fag eller emner. Sånn tror jeg at jeg vil legge det opp sånn umiddelbart. Vi får se.

Google Sketchup og Google Earth

Jobbet en del med Google Sketchup etter forrige samlig. Med hjelp av noen enkle videoer man finner på Sketchup.google.com, klarer man virkelig å lage avanserte ting med dette i og for seg enkle og intuitive 3d tegneprogrammet.


Da jeg hadde laget ferdig modellen i Google Sketchup, laget jeg en plassmarkør til det i Google Earth (kmz fil). Last opp fila her: https://sites.google.com/a/ga.hivolda.no/rolfsen/filarkiv/GarbuStranda2.kmz?attredirects=0 (du må ha Google Earth installert for å sjå det)


Her er et 2d bilde så du kan få et visst intrykk av hvordan det blir seende ut i Google Earth. Dette var skikkelig artig å få dette til:). Og det var ikke så vanskelig å få til heller.

Morten

Mappeoppgave

Sitter og jobber med mappeoppgaven. Er framdeles litt usikker på hvordan jeg skal angripe dette. Har fått mye ned på "papir", men føler at det blir litt uoversiktlig. Hva skal man ta med, hvor "enkelt" skal man skrive en slik "lærebok" for rektor. Jeg er iallefall opptatt av at man ikke må overbeskytte barn i forhold til nett og hva de driver på nett. Man skal selvsagt være opptatt av med hva de driver på med, men ikke være overbeskyttende og overkontrollerende, for da kan man ende opp med at barna gjør ting i det skjulte. Jeg er opptatt av at de skal få en sunn, kritisk og god holdning i deres egen netthverdag. Jeg tror utifra det jeg har lest at det er verre å stenge barna ute fra nett, enn å la dei få holde på (med en viss kontroll selvsagt).

Morten

Idemyldring om Mappeoppgaven

Forrige onsdag hadde jeg og Agnes en idemyldring om Mappeoppgaven. Vi laget oss ett tankekart i Mindomo som jeg tenker å bruke som en base for oppgaven. Oppgaven er spennede og aktuell, men den er også utfordrende. Å lage et foredrag som en annen skal holde er utfordrende. Så nå er det bare å sette i gang:)

Lest leksjonsteksten uke 5

Har lest gjennom leksjonen "Sammensatte tekster 1". Dette høres spennede ut og gleder meg til å prøve Comic Life. Virker som et morsomt, men også lærrikt program. Skal poste reaksjoner når jeg har prøvd det.. Men må jobbe med oppgåven min i helga.....

Obligatorisk oppgave om Tankekart

Kartlegging av sosial programvare

Oppgåven var bl.a at vi skulle sørge for å vere medlem av minst 3 av følgende nettsamfunn.
• MSN
• Facebook
• Nettby
• Skype
• Delicious
• Flicr
• Picasa (web-albums)

Dette var forholdsvis enkelt for meg, da jeg allerede er medlem av MSN, Facebook og Picasa. I tillegg har jeg valg å registrere meg på Delicious og Flicr.

Den andre delen av oppgaven var å lage et felles tankekart med "Sosial Programvare" som en sentral node. Dette skulle vi gjøre som gruppe. Gruppa vår valgte Mindomo, som er et nettbasert tankeverktøy, der du kan dele tankekart med andre. Vi fant fort ut at det ikke lot seg gjøre at alle skrev inn på tankekartet samtidig. Det var synd, for det betydde at vi måtte la en skrive om gangen, for så å lagre, lukke tankekartet og da kunne et annen medlem skrive på det. Håper Mindomo fikser det slik som i googledocs at man kan jobbe samtidig. Man jobber kanskje ofte i grupper og ikke er på samme sted, og da er det jo et stort hinder å ikke kunne jobbe samtidig på slike tankekart.

Tilbake til oppgaven. Vi skulle altså lage et tankekart med "Sosial Programvare". Først laget vi noen forskjellige kategorier under "sosial programvare". Så brukte vi Kjartans "kart" (http://informationarchitects.jp), og fant forskjellige nettstader som kunne passe til de forskjellige kategoriene. Vi la til en link til de forskjellige nettstedene.

Resultatet ser du her: Nettbasert sosial programvare (Tankekart)

Jobber med nettsida

Jobber for kontinuerlig med nettstaden min. Er ikke helt sikker på hvordan den skal være enda. Synes framsida er litt rotete. Har lagt til noen "gadget'er" som f.eks facebook siden min og en del rss-feeds; bloggen min, nyheter og digg.com. Har prøvd å flytte de litt rundt for å se hva som fungere best. Kanskje jeg skal flytte noen til en underside av startsiden istedet. Vil gjerne ha kommentar til sida mi:)

Morten

Litt forsinket blogging etter 1.samling i Volda

I denne samlinga fikk vi innsyn i Web 2.0, og den sosiale web'en. Mye av dette trodde jeg at jeg visste forholdvis mye om fra før, men der tok jeg grundig feil. Har jeg sett store muligheter for nettet før, ser jeg enorme muligheter på det nå. Der man før satt kanskje time ut og time inn og "surfet" og "googlet", sitter man nå og tar imot stoffet på egen nettside via tags, rss-feeds o.l. Tagging og RSS (atom) blir viktigere og viktigere for at nettet ikke blir bare en strøm av informasjon, men at det kan kanaliseres inn i rette fora og at man i framtiden finner rett informasjon lettere og raskere. Eller rettere sagt, det er informasjonen som finner deg....

Ellers hadde vi også en bolk om tenkeverktøy med Kjell Antvort. Vi var innom Freemind (gratisprogram) og Mindomo (online tankekart). Som gruppe fikk vi oppgave i å kategorisere diverse sosiale programvare mht hvordan disse kunne brukes i undervisningen. Ser man Wesch video på Youtube: A Portal to Media Literacy angående dette emnet, er det mye disse Sosiale Webprogrammene kan brukes til.

Vi ble også delt inn i nye grupper, og jeg og Agnes fikk med oss 2 nye; Rolf og Marita. Så her kan vi sikkert få utfordringer i å drive gruppearbeid i fra Stranda, Skodje og Gursken. (videokonferanse?)

Tester ut en gagdet for å pushe bloginlegg

Akkurat no skriver jeg et bloginnlegg i min iGoogle nettstad, for å poste på blogger. Dette er kun for å teste denne postinga. Dukker denne opp i Rss-feeden på min DKL nettstad, funker det jo greit:)

Fiksing og triksing med blogg og nettside m.m

Har jobbet en del med å installere fikse "addons" og registrert meg på nye nettsteder. Lekte meg en del med nettsiden min på DKL. La til "gagdets" o.l. Prøver også ut delicious.com, Google Notatbok og legge inn egne youtube videoer, for så vise de i egen nettside. Jobbet også med å fikse bloggen med litt "gagdets". Man ser at mulighetene blir mye flere og at ting blir sydd mer sammen. Man kan vise bilder fra Picasa i egne nettsteder evt bloggen sin. Videoer man selv har laget kan også vises på samme måte. Med google notatbok kan man merke en tekst og høyreklikke og "legge til google notatbok, og da fikk man med datoen man hadde lagret det og fra hvilken nettside (dette krever at man har installert den riktige add-on, som var enkelt å gjøre for man fikk mulighet til det direkte fra google, uten at man måtte lete etter den.)

Jeg fikset også at min private blogg (altså ikke studieloggen) kunne nåes direkte www.rolfsen.org (som er mitt private domene)

Gleder meg til til fortsettelsen av dette studiet:)

Mitt første blogginnlegg

Ja, no har jeg opprettet min blogg til DKL102, studiet jeg går på ved Høgskulen i Volda. Gleder meg til å begynne å bruke dette.

Morten